Da har jeg endelig fått ut fingeren og skaffet meg en Blu-ray-spiller! Etter å ha planlagt å kjøpe Panasonic DMP-BD50, for så å bli for sen, og deretter Panasonic DMP-BD55, for igjen å bli for sen endte jeg opp med en Panasonic DMP-BD60. Grunnen til at jeg valget Panasonic var for det første at den har fått glimrende testeresultater og omtaler rundt omkring og for det andre at jeg har Panasonic flatskjerm som den kan kommunisere med over Viera-link. (Det siste er noe oppskrytt). Dessuten var den billig! (1995,- på komplett.no).

Førsteinntrykk 

Spilleren er ganske treg å starte opp, men det kan man akseptere når man tross alt har tenkt å bruke et par timer på å se film en god film. Bildekvaliteten er imidlertid glitrende, selv på min tilårskommende Panasonic 42″ plasma med alt for dårlig oppløsning. Referansefilmen er, foreløpig min eneste Blu-ray-film, Casino Royale. Spilleren leverer som standard 1080p50 ut på HDMI og selv på gamle DVD-er overgår den min gamle, men fem ganger så dyre Marantz (som riktignok kun skalerer opp til 720p50).

Det er imidlertid et par ting jeg savner i forhold til mine tidligere DVD-spillere, og det er meny-knapp (ikke topp-meny) og subtitling-knapp. Begge disse må man inn i en eller annen ‘options’ for å finne. Men nok om det. En annen nedtur er at den nedsampler all 192kHz lyd til 48kHz i PCM stereo. Dette er selfølgelig ikke et problem dersom man har en prosessor med HDMI som støtter all de nye HD-lydformatene, men det har ikke jeg!

BD-Live 

Videre har jeg funnet ut at for at spilleren skal støtte Blu-ray Profile 2.0 aka BD-Live så er det et minimumskrav med 1GB tilgjengelig lagringsminne. Dette har ikke denne spilleren. Det den derimot har er en SD-minneslot som støtter opp til 32GB. Kjipt i førsteomgang, fordi spilleren ikke støtter BD-Live “ut-av-esken” men genialt på den måten at man da kan putte inn så mye minne man vil. Jeg har ingen filmer med BD-Live-innhold så jeg har ikke fått testet ut denne funksjonaliteten, dessuten må spilleren være koblet til nettet.

Men ikke missforstå, jeg har bare hatt den et par dager men er strålende fornøyd, så langt :-)

Neste prosjekt blir å koble den på nett og teste ut BD-Live og YouTube, og å koble til harddisk for å kunne spille av mengder med DivX… men ikke minst, gå bananas på play.com og kjøpe inn en haug med bra filmer.

Previously Neil Young has released many of his albums on DVD-Audio as his high-resolution audio format and I guess Blu-ray will be comparable to DVD-Audio regarding quality both formats supporting 24 bit/192 kHz in stereo, although it will not match SACD :-(

One of Young’s main arguments for using Blu-ray is the possibility to navigate the extras while listening to high-resolution music. He also plans to release even more extras via the Internet. To get this you will need a player supporting the Internet functions of profile 2.0.

So what did actually happen? One important aspect is of course Sony’s support for Blu-ray as a standard feature in all PlayStation 3 game consoles. But more important is probably the major studios’ support for Blu-ray, also from those initially supporting HD DVD. Without any content HD DVD couldn’t stand any chance.

But despite the victory, Blu-ray is still premature. PlayStation 3 was delayed several times waiting for the Blu-ray technology. And even if there already a significant number of players out there, only a few support the Blu-ray profile 2.0 which is what could be considered the first full specification. Blu-ray profile 1.1 was released only to get reduce the head start of HD DVD, but should probably never been released, because it is only with profile 2.0 you get full interactivity and ethernet return channel functionality. But anyway, the pre-release was very necessary to cope with the competition from HD DVD and it obviously succeeded.

Congratulations Sony!